Mye lengre fortalt om Anneli Klepp:
Jeg er en norsk forfatter, halvt finsk, født i Kirkenes i Finnmark, 1966, døpt Anneli Vuorela.
Min far er fra Helsingfors, min mor fra Oslo. Begge hadde vært gift og hadde barn før de traff hverandre, så jeg fikk jeg vokse opp som nest yngst i en dine-mine-barneflokk, med femten år mellom eldst og yngst av fem viljesterke barn, og to enda mer viljesterke foreldre som hadde egen bedrift og jobbet hele tiden.
Midt i lurvelevenet hjemme holdt jeg på med mitt. Det var helst lesing, skriving og tegning, eller jeg lagde noe. Jeg elsket å lage ting, enten det handlet om Lego, sying, strikking, modellering, baking eller skoleoppgaver. Jeg elsket bøker, bokhyller og bibliotek, levde meg inn i tekster, bilder, hørespill på radio og drømte om å bli forfatter. Da jeg var åtte, skrev jeg min første barnebok: ”Ole i butikken”. Boken havnet i søppelen.
Til skolen var det drøye to kilometer å gå, og når jeg ikke tok følge med noen, leste jeg bøker og blader eller gjorde håndarbeid langs landeveien. Eller jeg lagde dikt og historier, dagdrømte og grublet over livet.
Jeg elsket skolen, gjorde oppgaver med iver, hjemme fylte jeg kladdebøker med historier og dikt, og jeg skrev brev – jeg hadde femten brevvenner på det meste. Ukebladene betalte for innsendte spørsmål, tips, oppskrifter og historier. Jeg skrev, sendte inn, fikk på trykk og tjente en slant i ny og ne.
Om somrene var jeg hos mormor i Oslo, hos familie på Hadeland, i Finland, eller hos storesøsteren min i Oslo. Jeg forlot Kirkenes i 1988, tok strake veien til min brevvenninne i USA og reiste USA på tvers med venner. Tilbake i Norge ble det fire år på Lærerhøyskolen i Halden, før lærerjobb i Våler i Østfold. Der var jeg småbarnsmor for min første datter og lærer i full jobb i ungdomsskolen mens jeg tok videreutdannelse i drama og teater. Så traff jeg min store kjærlighet, flyttet til Bekkestua, begynte i lærerjobb i barneskolen og fikk min andre datter. Da kom jeg plutselig til å huske det: Jeg skulle jo bli forfatter!
Så jeg satte meg til å skrive, historiene kom kastende som ville fosser om våren. Men det var vinter, desember og frost, og ingenting av det første jeg skrev, ble utgitt. Jeg måtte tåle en del avslag, gå mange runder med meg selv på om jeg virkelig ville dette, og gå løs på ny skriving igjen og igjen før jeg fikk mitt første forlags-ja. DET var rett og slett fantastisk!
I blant klyper jeg meg i armen fordi jeg føler meg så heldig!